Tenn Lys Dikt

Tenn lys i vintermørket,
et håp om fred og ro.
Små flammer minner hjertet,
om alt vi sammen tror.
Når stjerner lyser stille,
og kulden legger seg,
da vokser varme, milde,
med lys i hjemmets vegg.

Ett lys for håp,
to for tro,
tre for glede,
fire for ro.
I adventstiden teller vi,
minutter til julefryd.
I lyset venter hjertet fri,
i barnets stille lyd.

Adventstjernen tennes høyt,
lyser mildt mot snøen.
Under stjernens vennlige bøyt,
samles vi i bønn.

Varmen fra et lite lys,
minner om en hånd,
som holder oss når mørket kryss,
og leder oss mot ånd.

Små hender tenner lys i kveld,
øyne fylt av undring.
Adventsflammen vokser snell,
og hjertet fylles av beundring.

Et glimt av håp
i mørketid.
Når vi tenner lys,
vokser glede i sinn,
og venter på julens fred.

Kvelden faller, lyset tennes,
adventstid i hvert et hjem.
Stillhet vokter, håpet kjennes,
i lysets varme stem.
Barnelatter, voksne smil,
samles rundt et levende ild.
Adventsdrømmen er så mild,
med kjærlighet og fred til hvil.

Fred i flammen,
ro i sinn,
adventslys bringer
verden inn.
La oss tenne,
la oss tro,
adventsdrømmer
gir oss ro.

Vi venter sammen,
natt og dag.
Tenn lys for håpet,
tenn for et magisk drag.
Adventens gyldne skjær,
minner oss om alt vi har kjær.

Et lys for hver en tanke,
et for glede,
et for savn.
Sammen lyser de i banken,
adventskransens navn.
Vi samles rundt det runde bord,
lar lysene skinne for alt vi tror.

Vi lover å tenne lys i mørket,
spre varme når kulden rår.
Adventstiden lærer oss styrke,
og håpet vi sammen får.

Med fire små lys i sving,
åpnes hjertets dør.
Adventens stille ring,
er trøsten vi alltid bør.

Tenn lys!
Et lys skal brenne
for denne lille jord,
den blanke himmelstjerne
der vi og alle bor.
Må alle dele håpet
så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes.
Et lys er tent for det.

Tenn lys!
To lys skal skinne
for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg
og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet
og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter
og dem som trøster dem.

Tenn lys!
Tre lys skal flamme
for alle som må slåss
for rettferd og for frihet.
De trenger hjelp fra oss.
Må ingen miste motet
før alle folk er ett.
Tenn lys for dem som kjemper
for frihet og for rett.

Tenn lys!
Nå stråler alle
de fire lys for ham
som elsker alt som lever,
hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen
som gjeterflokken så.
Nå møtes jord og himmel
i barnet lagt på strå.

Tenn lys!
Adventsverset klinger
i Norges vintertid.
Fire lys vi bringer
mot mørket – håp og strid.
Inger Hagerups dikt
gir varme, trøst og fred.
Vi samles rundt det tente,
og kjenner julens sted.

Tenn lys for håpets flamme,
som varmer oss i kveld.
Inger Hagerups ord vil ramme
i hjertet vårt, så snell.
I mørketiden lyser
de strofene hun gav.
Med hvert et lys vi tenner
blir verden litt mer lav.

Tenn lys, en tradisjon
som gir oss ro og fred.
Hagerups komposisjon
i stua vår får sted.
Vi følger hennes linjer
og lar oss stille lede.
I adventstidens minner
får ord og lys sin glede.

I barnets hjem vi tenner
et lys i adventstid.
Hagerups dikt vi kjenner,
og følger hennes rid.
Hver søndag blir et minne,
når ord og flammer slår.
Tenn lys, la håpet vinne,
slik julen alltid var.

Med hjerte og med hender,
vi tenner lys i kveld.
Hagerups strofer sender
oss budskap, mildt og snell.
I flammen ser vi minner,
om håp og kjærlighet.
Tenn lys – for alle finner
sin plass, i diktets fred.

Adventsro i huset,
med lys og dikt så kjær.
Hagerups stemme, suset,
i flammen som vi bær.
Med fire lys vi venter
på julens varme glans.
Hvert ord oss mer betenter,
i håpets vakre dans.

Så tenner vi et lys i kveld,
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tenner vi et lys i kveld,
vi tenner det for glede.

Så tenner vi to lys i kveld,
vi tenner dem for håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tenner vi to lys i kveld,
vi tenner dem for håp og glede.

Så tenner vi tre lys i kveld,
for lengsel, håp og glede.
De står og brenner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tenner vi tre lys i kveld,
for lengsel, håp og glede.

Så tenner vi fire lys i kveld,
og lar dem brenne ned.
For lengsel, glede, håp og fred,
men mest allikevel
for fred på denne lille jord
hvor menneskene bor.

Når mørket faller
og kulden spenner sitt grep,
da tennes et lys i kveld,
for håp som aldri vil dø.
Vi samles rundt flammen,
og kjenner varmens fred,
så tenner vi et lys i kveld,
for drømmer vi har med.

Så tenner vi et lys i kveld,
og lar det lyse varmt.
Det minner oss om vennskap,
og kjærlighetens favn.
I mørket skinner flammen,
mot vinterens kalde vind.
Så tenner vi et lys i kveld,
og lar gleden finne inn.

Så tenner vi et barnelys
og venter på et smil.
En gnist av juleglede
i ventetidens spill.
Når mørket lister stille,
og snøen daler ned.
Så tenner vi et lys i kveld,
og lar det skinne fred.

Så tenner vi et lys i kveld,
for håpet som vi bærer.
For alt vi ønsker stille,
når mørket rundt oss nærer.
Et lite lys skal vise vei,
i adventstidens fred.
Så tenner vi et lys i kveld,
og lar det lyse med.

Så tenner vi et lys i kveld,
og samles her i ring.
For minner og for kjærlighet,
for alt et hjerte bring.
Vi deler både latter
og kanskje også savn.
Så tenner vi et lys i kveld,
og kjenner hjertets navn.

Så tenner vi et lys i kveld,
og lar stillheten råde.
Når verden går i vinterhvile,
og alt blir dekket av nåde.
Vi lytter til flammen,
og lar tankene fly.
Så tenner vi et lys i kveld,
og håper det varer ny.