Dikt Om Pappa

Ditt fravær er et ekko
i hver morgenstund.
Jeg ser etter deg
i skyggene av minnet.

Savnet brenner mildt,
en flamme uten ro,
pappa, jeg lengter
etter dine ord.

Under stjernene alene,
leter jeg etter stemmen din.
Hver natt er fylt av minner
som aldri slipper inn.

Jeg savner ditt smil,
ditt trygge blikk,
pappa, du er borte
men hjertet mitt er ditt.

Latteren din henger igjen
i gamle vegger.
Jeg går i dine fotspor,
selv om du er borte.

Savnet er en regndråpe
på bar hud,
kald og nær, men likevel
fyller den meg med liv.

Bordet er dekket,
men stolen din står tom.
Jeg venter på et smil,
et ord, en hånd.

Savnet er en stille bønn
sendt ut i natten.
Kom hjem, pappa,
om så bare i drømmen min.

I drømmene kommer du nær,
smiler som før.
Ditt fravær er bare et pust
i nattens ro.

Jeg våkner, og tomheten
vokser igjen,
men jeg bærer med meg
lyset fra ditt smil.

Hjertet mitt roper
i stillheten etter deg.
Ingen stemme svarer,
bare minnene gir lyd.

Savnet er en sang
jeg aldri slutter å synge,
pappa, du var melodien
i mitt livs første vers.

Dine spor i hagen
viskes ut av tiden.
Jeg følger dem med øyet,
i håp om å finne deg igjen.

Savnet er et løv
som blåser forbi,
men kjærligheten står støtt
som gamle trær i vind.

Når natten er mørkest,
ser jeg opp mot stjernene.
En av dem blinker,
og jeg tenker på deg.

Kanskje du ser
samme himmel et sted,
pappa, jeg savner deg
mer enn ord kan si.

Årene går, men savnet
blir aldri borte.
Hver bursdag, hver jul,
kjenner jeg tomrommet.

Du lever i minnene,
i små øyeblikk av glede,
pappa, du er med meg
i alt jeg gjør.

Jeg finner et gammelt brev
skrevet i din hånd.
Ordene dine gir trøst,
som om du er her.

Savnet blir mildt
når minnene lever,
pappa, dine ord
bærer meg videre.

Du er min helt i hverdagen,
sterk når jeg er svak.
Med varme ord og åpne armer,
viser du meg veien jeg skal gå.

Tryggheten ligger i hånden din,
et fast grep i stormen.
Når verden er stor og ukjent,
er du alltid nær.

Små hender i store,
du lærte meg å gå.
Dine ord ble veivisere,
i livets første år.

Du ga meg råd i mørke tider,
lærte meg å reise meg opp.
Med tålmodighet og trofasthet,
lærte du meg å håpe.

Dine hender slitne, men sterke,
har bygd vårt hjem.
Med svette og smil har du gitt
trygghet hver eneste dag.

Latteren din smitter,
lyser opp vårt hjem.
Med glimt i øyet og varme smil,
skaper du glede og ro.

Jeg er stolt av deg,
for alt du har gjort.
Din styrke gir meg mot,
og ditt smil gir meg håp.

Sammen i sol og regn,
har vi delt så mange år.
Du lærer meg å leve,
og gir meg alltid svar.

Båndet mellom oss er sterkt,
vevd av minner og tid.
Pappa, du gir meg styrke
til å møte livets strid.

På farsdag feirer jeg deg,
med takknemlighet og glede.
Du er min pappa, min venn,
det beste livet kan gi.

To hjerter banker for meg,
to smil gir meg ro.
Mamma og pappa,
dere er min tryggeste havn.

Vi er vevd sammen av kjærlighet,
mamma og pappa, min grunn.
Med dere ved min side,
er jeg aldri alene i noen stund.

I deres armer fant jeg ro,
i deres smil fant jeg glede.
Mamma og pappa,
dere er min kjæreste rede.

Takk for alt dere gir,
for omsorg og for smil.
Mamma og pappa,
dere er livet mitts mil.

Barndommens rike var fullt av latter,
dere holdt meg i hånden hver dag.
Mamma og pappa,
deres kjærlighet er min skatt.

Sammen skaper dere hjem,
med kjærlighet i hvert rom.
Mamma og pappa,
livet med dere er som en blom.

Kjærligheten dere gir
er som et varmt teppe.
Mamma og pappa,
jeg er heldig som har dere begge.

Livets vei er lettere å gå
med dere som følgesvenner.
Mamma og pappa,
dere gjør verden min penere.

På himmelen skinner to stjerner,
de lyser for meg hver natt.
Mamma og pappa,
dere er min kjærlighets skatt.

Dere er min familie,
mitt hjem og min glede.
Mamma og pappa,
sammen er vi en evig kjede.

Du har reist til et annet sted,
men savnet bor i hjertet mitt.
Minnene dine lyser vei
når mørket faller på.

Et stille farvel i nattens ro,
et siste blikk, et siste ord.
Men minnene lever i hjertet,
og kjærligheten slutter aldri.

Jeg hører din stemme i vinden,
ditt smil i solens glød.
Selv om du er borte fra jorden,
er du alltid nær i sjel og brød.

I hagen der du plantet trær,
står minnene som evig grønt.
Du er borte, men sporene lever,
i alt jeg ser og alt jeg har skjønt.

Hver natt ser jeg mot stjernene,
og tenker du er en av dem.
Din kjærlighet lyser videre,
selv når alt føles tomt og fremmed.

Et bilde på veggen av deg,
minner om alt vi delte.
Selv om du er borte nå,
er kjærligheten din min styrke.

Du gav meg styrke og håp,
lærte meg å stå oppreist.
Arven din lever i meg,
selv om tiden med deg er forbi.

Selv om du ikke lenger er her,
lever du i hjertet mitt.
Dine ord og ditt smil
følger meg, dag for dag.

Farvel, pappa, men ikke for alltid,
for kjærlighet dør aldri hen.
Du lever videre i minnene,
til vi møtes igjen.

En hilsen fra himlen
i et vindpust, et smil.
Pappa, du er borte,
men kjærligheten varer mil etter mil.