Dikt Om Håp

Når mørket faller over jord,
og alt synes tapt og forlatt,
lyser et kors i nattens spor,
Guds løfte står fast.

Håpet bor i hjertets bønn,
for den som tror er aldri alene,
kjærlighetens kilde renner skjønn,
og lyset vender alltid tilbake igjen.

Herre, gi meg styrke
når veien virker lang.
La håpet vokse stille
i hjertets skjøre sang.
Din nåde er min glede,
ditt ord en trygg fasong.

Tro er som en flamme,
som aldri slukner ut.
Når stormen raser vilt,
gir Gud oss kraft og mot.

I bønnens stille rom
blir håpet tent på ny,
og sorgen vender om
til glede, takk og fryd.

Vi kjenner ikke dagen,
men vi kjenner Han som gir.
Håpet bærer fremtidens mage
når vi i tro til Kristus ser.
Hans løfter er vår styrke,
hans kjærlighet vårt hjem.

Når tårene faller stille,
og natten blir for lang,
husk at Gud ser dine smerter,
gir styrke til ny sang.

Håpet spirer i hans nåde,
du er aldri glemt.

I havets dyp og fjellets topp,
står håpet fast forankret.
Guds kjærlighet gir aldri opp,
selv når veien virker stengt.

Troen holder ankeret trygt,
vi håper, vi tror, vi venter.

En ny dag gryr i nådens tegn,
håpet fødes i solens speil.
Guds løfter viskes aldri bort,
kjærligheten seirer over alt.
Troen gir oss styrke til
å møte det som kommer mildt.

Håp er som et frø,
plantet i troens jord.
Selv den minste bønn
gir styrke nok for i dag.
Gud ser alt, og bryr seg.

På håpets vinge flyr vi frem,
over tvil og tunge stier.
Med blikket hevet mot himmelen,
vet vi Guds hånd oss bærer.
Ingen storm er for stor
når Herren går ved vår side.

Jesus er håpets morgenstjerne,
lyser opp vår vei i mørket.
Når vi snubler, løfter han oss,
gir fred i uro og glede i sorg.

Håpet lever i hans navn,
evig, sterk og varm.

Når natten er som lengst,
og stjernene skjules bak sky,
vokser styrken i det skjulte
og håpet stiger mot gry.

Vi reiser oss – igjen og igjen,
lyset venter bak neste sving.

Styrke er å stå støtt
selv når alt ryster.
Håp er å se
at solen vil skinne
selv etter stormen.

I hjertet finnes styrke
som vokser i motgang.
Håpet gir oss vinger
til å fly over frykt,
og troen gir oss ro
i stormfullt hav.

Motgang lærer oss å vokse,
gir styrke til å stå oppreist.
Håp visker «fortsett»,
når vi har mest lyst til å gi opp.
I kampens hete,
blir vi sterke med håpets kraft.

Ikke alle helter roper høyt,
noen kjemper i det stille.
Håpet ligger i blikket,
styrken – i viljen til å prøve igjen.

Hver dag er en ny begynnelse,
styrke finnes i det å prøve.
Håpet gir oss mot
til å reise oss opp igjen,
og møte livet med åpent sinn.

Når tårene faller tungt,
og verden føles tom,
finnes styrken i det lille håpet
som hvisker: du er ikke alene.
Sammen reiser vi oss igjen.

En hånd å holde,
et smil som gis,
små håp gir stor styrke
når dagene er grå.
Sammen lyser vi veien opp.

Styrke er å fortsette
når alt sier stopp.
Håpet er gnisten
som får oss til å prøve
én gang til –
og enda en gang.

Når alt er overvunnet
og håpet har båret oss frem,
synger hjertet en stille seierssang
om styrke funnet i prøvelser
og håp som aldri ga slipp.

Når natten er mørkest, og alt virker grått,
tennes et lys, om enn så smått.
Håpet hvisker stille ord:
Snart gryr det dag der skygger bor.

Solen stiger bak fjell og dal,
lyset baner vei for håp.
Hver stråle visker forsiktig:
I dag kan alt bli nytt.

En gnist i mørket, et lite håp,
vokser til flamme, gir motets dåp.
Lyset lever, selv om det er svakt,
og håpet bærer oss gjennom alt.

Når verden blir tung å bære,
og veien virker lang,
sender håpet en gyllen stråle
som lyser opp din sang.

Drøm videre, gå frem,
lyset vil alltid lede hjem.

Lyset lover oss morgendagen,
der håpet vokser frem.
I mørket finner vi styrke,
i lyset venter hjem.

En liten fakkel gir varme og trøst,
i kulde og ensomhet.
Håpet er flammen som aldri slukker,
den lyser opp din vei –
alltid, uansett.

Etter regn og tunge netter,
kommer morgenlyset mildt.
Håpet danser i solens stråler,
og alt som var tungt blir vilt.
Lyset gir oss styrke til
å tro at alt blir bra.

Når lyset banker på din dør,
slipp det inn, la det bo.
Håp og kjærlighet følges ad,
og livet blir lettere å tro.

Gå på lysets vei, selv om du tviler,
håpet venter i hvert et steg.
Mørket kan ikke vare,
lyset alltid finner deg.

I lysets håp vi finner fred,
i mørkets tid vi reiser oss.
Hver dag bringer nye muligheter,
for lyset slukker aldri hos oss.

I dag er spiren liten,
men morgendagen vokser frem.
Håpet bærer drømmen videre,
og lyset viser hjem.
Fremtiden smiler mot oss,
og alt kan bli nytt igjen.

Fremtiden vinker bak skyen blå,
håpet skinner, klart og rå.
Vi ser mot horisonten,
der morgendagen bor.

Håpet er et frø vi planter
i jord av drøm og tro.
Fremtiden spirer stille frem
der lyset får gro.
Vi vanner med tillit, nærer med smil,
og venter på blomstrende liv.

Drøm videre, selv om dagen
er grå og veien ukjent.
Håpet maler fremtiden
i farger du enda ikke har sett.
Snart åpner nye dører seg,
og alt er mulig igjen.

En mild vind blåser gjennom tiden,
bærer med seg håpet vårt.
Fremtiden hvisker om muligheter
bak hver ny port.

Med håp i hjertet og tro i sinn,
skaper vi fremtiden selv.
Hver tanke, hvert smil, hver drøm
bygger bro til det som skal komme.

Se stjernene lyse på veien din,
de bærer håp inn i natt og vind.
Fremtiden er full av muligheter,
og du er aldri helt alene.

Håpet er evig, troen består,
fremtiden kommer, vi bygger og får.
Selv om vi tviler, og tvilen er stor,
må vi aldri gi opp, men tro at vi når
alle de drømmene vi bærer på.

Hver dag er et nytt kapittel,
med uendelige muligheter.
Håpet tegner fremtiden
og lar oss tro på det gode.
Veien er åpen, gå den med mot.

Sammen går vi fremover,
med håp i blikket og varme ord.
Fremtiden er vår å forme,
og håpet leder oss mot alt vi tror.

Når håpet spirer i hjertets rom,
vokser kjærligheten stille frem.
Vi bærer hverandre gjennom alt,
med varme ord og åpne hjem.

Et løfte om lys i mørket,
et håp som aldri svikter.
Kjærligheten bærer oss videre,
selv når dagene blir tunge og strikter.

To hjerter – én drøm, én tro.
Håpet lever i blikket vi gir.
Kjærligheten vokter oss,
sammen gjennom tid og tid.

Når kjærligheten tenner håpet,
blir selv mørke stunder lyse.
Vi finner styrke i hverandre,
og lar fremtiden fryde og gyse.

Håpet er en evig flamme,
kjærlighetens skjøre venn.
Sammen lyser vi sterkest
gjennom regn og storm igjen.

I motgang og glede,
er din hånd min styrke.
Håpet vokser der kjærligheten bor,
sammen finner vi lykke.

Sammen bygger vi bro
over tvil og sorg.
Kjærlighet og håp
gir styrke til nye morgener.

Håp gir oss nye dager,
kjærlighet gir oss mot.
Sammen skaper vi fremtiden
der alt er mulig, alt er stort.

Kjærligheten gir håp
der ingen andre ser.
I et smil, et blikk,
finner vi styrke til mer.

La oss leve et liv i håp og kjærlighet,
der vi bygger hverandre opp.
Da kan vi møte alt som kommer,
med åpne armer og blikket mot topp.

Det er den draumen me ber på
at noko vidunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at berget skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ein morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

– Olav H. Hauge

Håpet er det eneste
som er sterkere
enn frykten.
Håpet løfter oss opp
når alt annet svikter.

– Inger Hagerup

“Hope” is the thing with feathers –
That perches in the soul –
And sings the tune without the words –
And never stops – at all –

– Emily Dickinson

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm
– vi deg til strid.

– Nordahl Grieg

Du må ikke sove!
Du må ikke gå til din seng
og legge din uro
i dvale!

– Arnulf Øverland

Gi meg styrke til å være glad
i alt det som lever,
håpe på det som gror,
elske det som er ungt.

– Halldis Moren Vesaas

You may write me down in history
With your bitter, twisted lies,
You may trod me in the very dirt
But still, like dust, I’ll rise.

– Maya Angelou

If you can keep your head when all about you
Are losing theirs and blaming it on you…
Yours is the Earth and everything that’s in it,
And—which is more—you’ll be a Man, my son!

– Rudyard Kipling

I am the master of my fate,
I am the captain of my soul.

– William Ernest Henley

When things go wrong, as they sometimes will,
When the road you’re trudging seems all uphill…
Rest if you must, but don’t you quit.

– Edgar Guest

Når mørke skygger faller,
og kroppen kjemper hardt,
tenner håpet et lite lys
i hjertet, varmt og sart.
For selv i stormens indre rop,
finnes alltid sol bak skyen, og et håp.

En kamp mot noe usynlig,
hver dag et nytt kapittel.
Men håpet slipper aldri taket,
det gir styrke, stort og lite.
Sammen finner vi motet
til å stå, til å tro, til å vite.

Midt i tårer, midt i frykt,
finnes et øyeblikk av håp.
En hånd å holde, et smil som trøster,
og troen på at lyset igjen skal nå opp.
Det lille øyeblikket gir styrke
til å ta neste steg.

Når kroppen svikter,
og tankene løper løpsk,
er håp den stille stemmen
som sier: Du klarer mer enn du tror.
Motet vokser i det skjulte,
og hvert åndedrag er et lite mirakel.

I dag er kanskje vond,
men morgendagen er ny.
Håpet lever i det skjulte,
og kjærligheten er aldri sky.
Hver dag vi våkner,
er en seier i seg selv.

Kreftens dager kan være grå,
men håpet har mange farger.
Et vennlig ord, en klem,
gjør mørket lettere å bære.
Sammen maler vi fremtiden
med håpets klare penselstrøk.

I kampen mot kreft er ingen alene,
vi holder hverandre oppe.
Håp er styrken som vokser
når vi deler våre drømmer,
og kjærligheten gir oss kraft
til å kjempe videre sammen.

Noen dager er det en seier
bare å stå opp.
Håpet bor i de små stegene,
i latteren som plutselig kommer.
Små seire bygger styrke
og gir mot til å fortsette reisen.

Gjennom smerte, gjennom frykt,
holder håpet fast.
Et blikk, et ord, en tanke
kan være nok til å løfte oss.
Sammen går vi gjennom alt,
og håpet lyser som en stjerne.

Tro på morgendagen,
selv om veien virker lang.
Håpet vokser i hjertet
og bærer deg frem.
For selv når alt er vanskelig,
finnes det alltid et lys i enden.

Et smil vokser frem
når håpet spirer.
Glede i hjertet,
selv om dagen er grå.
Håpet åpner vinduet
mot en verden full av sol.

Solskinn i tankene,
håp i blikket ditt.
Glede som danser i vinden,
og latter som aldri tar slutt.

Lykke gror der håpet bor,
i små øyeblikk av latter.
Med glede i våre hender,
blir dagene lysere og lettere.

Når morgenen gryr,
og håpet våkner,
kjenner vi gledens pust
fylle oss med mot og lyst.

Håpets latter runger høyt
gjennom motgang og tvil.
Glede vokser i hjertet
og gir oss styrke til å smile.

Håpet danser lett
i solskinn og regn.
Glede følger stegene,
og livet blir en sang igjen.

Håpet ligger i små ting,
i latteren fra et barn,
i glitrende snøkrystaller,
i en venns utstrakte hånd.
Glede vokser i det nære,
og gjør livet stort og sant.

Et lite håp gir stor glede,
som et frø som spirer frem.
Snart blomstrer livet rundt oss,
og dagen blir lys og ren.

Latteren er håpets lyd,
den svinger lett i vinden.
Glede kommer med troen
på alt det gode som venter der inne.

Hverdagens gleder er små,
men håpet gjør dem store.
Hver liten glede gir styrke
til å møte morgendagen med et smil.