Dikt Om Fjellet

Høye fjell reiser seg,
mot himmelens blå.
Stillheten synger,
i dalen under snø.

Fjell i tåke,
evig vakt.

Fjelltopp i vinden
grantrær klamrer seg fast
stillhet, fri pust nå

Mellom stein og lyng,
renner bekken klar og kald.
Ravn roper mot horisonten,
og skyene glir forbi.

Under fjellets snødekte topp,
vokser livet, aldri stopp.
Elg og rev i skogens ro,
lever sammen, to og to.

Blå fjell langt i det fjerne,
Solglimt på snø og is.
En ørn flyr høyt i det fri,
i naturens evige paradis.

Fjellet står, urørlig og klok,
vitne til tidens gang.
Jeg klatrer, søker svar,
men finner ro i stillheten lang.

Fjellet er høyt,
toppen er hvit.
Jeg hopper i lyngen,
og smiler litt!

Stormen raser, lynet slår,
fjellet står, det bøyer ei.
Gjennom årtusener vokter det land,
en vokter av styrke, en vokter av fred.
Under stjerner og solskinn, alltid det står.

Jeg står på toppen, ser ut mot dalen,
fjellet bak meg, skyene foran.
Tankene vandrer, naturen gir svar,
her føler jeg livet, her føler jeg alt.

Mellom gran og mosegrønt,
reiser fjellet seg stolt og skjønt.
Skogen hvisker hemmelige ord,
mens fjellet vokter vår nordiske jord.

Skog under fjell
stillhet faller
daggry gryr

Skogen vokter
fjellets fot i solnedgang
elgen står stille

I skogens mørke dyp
mellom trærne skjuler seg
fjellets gamle ånder
og et eventyr som aldri dør

Skogen er grønn,
fjellet er blått.
En liten fugl hopper
og synger så smått!

Jeg går en sti i morgenrødt,
mellom bjørk og furu.
Fjellet vokter mine skritt,
og skogen gir meg ro.

Skogen skjuler tanker,
fjellet rommer tid.
Sammen finner de stillhet,
og jeg finner min fred.

Skogen sover ved fjellets fot,
månen lyser over tette trær.
Ugle roper i nattens ro,
og stillheten er nær.

Fjellet vokter, skogen gror,
sammen gir de livets spor.
Fugler synger, bekker ler,
i skog og fjell vi eventyr ser.

Fra dype skogers mørke bunn
til fjellets snødekte rand,
går stien gjennom lyng og stein,
et eventyr i nordens land.
Her møtes kraft og ro,
i skog og fjell får livet gro.

Fjellet står stille,
tiden går forbi.

Skyer ror forbi,
fjellet drømmer.

Snø på topp,
ro i kropp.

Fjellet våker,
natt og dag.

Fjell i sol,
evig mål.

Høy og fri,
fjellet smiler.

Tåke glir,
fjellet hviler.

Fjell og vind,
evig sinn.

Fjellet venter,
jeg bestiger.

Fjellet kaller,
hjertet svarer.

Stien slynger seg oppover,
stein og lyng under støvler.
Hver pust er frihet,
fjellet gir meg styrke.

Fjellet venter,
skrittene blir lette.
Hjerte slår rolig,
jeg er hjemme her.

Gjennom tåke og vind
går jeg mot toppen.
Håpet vokser med utsikten,
og drømmen blir sann.

Jeg går i fjellet,
blant lyng og stein.
Føttene kjenner frihet,
og sjelen finner ro.

Solen stiger,
jeg følger stien.
Hver topp gir
nye drømmer.

Steg for steg
nærmere himmelen.
Fjellet løfter
hver tanke opp.

Luften er klar,
tankene lette.
Å gå i fjellet
gir fred i sjel.

Regnet faller,
steinene glitrer.
Jeg går videre,
uansett vær.

Hver topp jeg når,
gir nytt utsyn.
Å gå i fjellet
er å finne seg selv.

Med sekk på ryggen
og smil i blikk.
Jeg går i fjellet,
og glemmer alt annet vekk.