Inger Hagerup Dikt Barn

Solskinnet kysser marken grønn,
barnelatter fyller den stille stund.
Dansende skygger, en lek så fri,
i hjertefesten med latter og magi.

I en skog av drømmer trår vi lett,
mellom tårn av trær og eventyrets sett.
Hver lyd et mysterium, hver sti en dans,
barnehjertets reise i en magisk romanse.

Lille regndråpe, fall så still,
som perler dansende i vinden spill.
Du kysser jorden med et mykt klukk,
og hvisker om drømmer i barndommens sukk.

Når natten faller og stjerner blinker,
drømmer barna mens håpet tinker.
Lyset fra himmelen peker vei,
og eventyr venter for deg og meg.

Hender møtes i lystig spill,
små hjerter banker, stille og snill.
Vennskap blomstrer med latter og fryd,
i lekens verden, full av nyde lyd.

Se for deg en båt som flyr i sky,
der drømmer danser, fri og ny.
Med vinger av fantasi vi seiler langt,
over mark og li, gjennom eventyrets klang.
I magiens rike, med latter og spill,
vokser håpet stille, mildt og til.

Under solens glød og himmel så blå,
barnehjertet synger sin egen melodi,
hver dag et eventyr, en fargerik lås.

Langs stranden av sand og skjell,
hvor bølgene hvisker gamle ord.
Et skattekammer for små sjeler,
hvor drømmer flyter som en stille fjord.

Leken maler verden med barnlig fargekraft,
hvor fantasi og virkelighet møtes i dans.
Et hopp, et sprett – et eventyr i all sin prakt,
i diktets rike hvor leken får en sjanse.

Når morgensola stiger over jordens kant,
våkner drømmer i hvert lite hjerte.
Lyden av fugler blir en symfoni så sant,
og kaller til lek ved eventyrets start.

Barneøyne glitrer av undring og lyst,
i morgenens magi finnes en ny dag.
Hver solstråle bærer en hemmelig trøst,
der fantasi og virkelighet får et nytt lag.