God Jul Dikt

Julenissen bytter ski med joggesko,
drar fra gård til gård med energisprø sko,
han tripper stille i vinterskrud,
med latter som runger i nattemud.

For selv en nisse må trene seg grå,
før han suser av sted med pakker på tå.

Gløggfesten ropes: Ta en slurk til,
pepper og portvin gir ekstra stil.
Men magen protesterer i kor:
«Ikke mer snaps – jeg får nok snart spor.»

Vi skåler med krem på alle kinn,
og ler mens kaken raser inn.

Snømannen mister hatten sin,
men finner en raisinfest i kinn.

Rustne gulrøtter danser på tur,
når kulden får dem til å kjøre dur.

Pepperkaker åpner øyne vidt,
de pirker i sansene med kaketid.
Vi danser tango rundt ovnens flamme,
og sukkerkulør smelter i vår panne.

Midt i all smuldring og glasurregn
glemmer vi at vi strøyk på lønn.
For julekos er skattfri zone—
et kalorifre lystig klone.

Gavepapir flyr i vill fart,
hunden pakker opp med egen kart.
Innerst i pakken – en sokk med hull,
men alle smiler, for det er kul.

Juletreet klager: «Se på meg!
Du henger kuler i min skjeggløse deg!»
Lysene blinker i frustrasjon,
mens villnisset danser i disposisjon.

Til slutt gir treet opp sin glans,
og bøyer seg med komisk sans.

Lysene flørter med veggen,
i et blinkende, ustanselig regn.

Strømpene ler av stjålet glans,
fedrelandet av kitsch i balanse.

Julenekets hemmelighet råder,
spurven sier: «Jeg sa deg det allerede!»
Korn på korn i vill desperasjon,
fuglene danser vant til invasjon.

Vi ler av naturens egen krok,
når himmelen fylles av fuglekrok.

Nissetelefonen ringer steder,
«Hvor er reinsdyra?» – svarer gjester.

Svaret lyder fra nordlig klang:
«De streiker for julegang!»

Reinsdyra trener til maraton,
nesa full av glitrende grantron.
De plystrer julesanger med høyt gear,
mens nissen kjører slede på ratt og vegear.

Når gavene endelig lander med smell,
sier de: «Dette var vår sprintmester-øvelse, vell?»

På julemorgen lysner glass,
nissevenner hvisker stass.
Pakker smykker tre med fryd,
dagens glede fyller by’n med lyd.

Barn kaster snøball, ler i kor,
kalde kinn og latter stor.

Vi ler i mel og pepperduft,
kjevler deig med jordunderluft.
Hver form et smil i glasuren ren,
juledrøm i små gulløyne hen.

Stille natt ved stjerneklar,
barn drømmer om juleklar skatt.
Treet glitrer i sølv og gull,
søte drømmer gjør verden full.

Brev til nissen farges i rødt,
drømmer skrives før høytidsslødt.
Håp i hver strek, i hvert ord,
barnehjerter banker av nord.

Høyt på himmel speiler stjerneskjær,
barnekor synger julens nær.

Papirrusk som flyr omkring,
barnets øyne lyser i ting.
Hver pakke gjemmer hemmelig rom,
jubelbrøl i familiebom.

Aking ned den hvite bakke,
smil av frost på varme nakke.
Glitrende spor bak skisko små,
julelek i vintergrå.

Med myk fur glir dyra frem,
barnerop og lystig klem.
Klare øyne ser på oss,
fløyelsmyk av vinterfoss.

Når daggry kiler stuegulv,
barn springer rundt i rødt og gul.
Sokker varme, smil som ler,
juledagens første kjær.

Frostkyss mot kinnets hud,
vinterhjerter banker bud.

Snøfnugg danser stille
over tak og vegg til vegg.
Barneøyne glitrer hvitt,
vinterens søteste trekk.

Kortgnist lyser i mørk natt,
varme ønsker tennes brått.

Lysblink i granens favn,
håpets varme gnister savn.

Julerus i hjerteslag,
smil spres fra liten til stor dag.
Et kort sekund danser tid,
alle smiler side ved side.

Hjertevarme i kald tid,
sammen gjør vi vinter blid.

En nattrose på hvit snøbundet jord,
skinner mer enn gull og ord.
I kort magi av julefred,
vokser glede i hvert sted.

Stjernebitt mot vinterhimmel,
barneansikt smiler stille.

Et gløtt av julens lys,
varmer mer enn frostens is.

Vidunderlyd av bjelleklang,
små føtter danser i glad gang.
Juleøyeblikk blir kort og nytt,
drømmer lyser i varmen trygt.

Når vinterkulden biter hardt,
tennes vennskapsflammen bart.
Gjennom snø og frosne spor,
varmen fra ditt smil består.

Et pepperkakehjerte
smaker best med deg.

Gatelangs med lys i hånden,
deler vi glitrende minner i bånden.
Juleklokker ringer, stemmen din,
klinger stille som et vennskapslin.

Hvert snøfnugg er et brev
sendt fra himmelen til deg.

To stemmer under granens glans,
synger livets julekrans.
Din latter i mitt øre
er juleglede – ren kode.

Med deg på vintervandring
blir hvert steg som gnistrende sang.
Snøen under føttene bærer oss,
gjennom vennskapets evige dans.

En stjerneklem i julemørket,
knytter oss i glede og tørket.

Gaveregn over venns hals,
latter fyller juleals.

Kaneltoner i peiskosets ro,
minner oss om vennskapstro.

En vennetråd i julenett,
knytter oss i hjertets lett.
Uansett hvor vi måtte gå,
er du hjertet jeg alltid nå.

Hjertelys i vinternatt,
ditt smil varmer hjerte satt.

Julehjerte banker nær,
varme ord gjør alt så kjær.
I dine øyne stjerneskinn,
fant jeg kjærlighetens min.

Vinterkyss under snøens slør,
vi to i drømmer lovet før.

Lysende kjærlighet, vår flamme
gjør vintermørkets kulde tamme,
i julelysets milde glød,

finner hjertene stadig brød,
du og jeg i dans så fri,
evig som stjerneskinnets sti.

Frostromantikk omfavner oss,
vinternattens tause foss.
Hver pust en dans av hvit mystikk,

to sjeler i julelysets magi.
Hans hånd i min blir alt jeg er,
når hjertet hvisker stille mer.

Stjerneklem i mørkets skjær,
ditt nærvær gjør meg alltid nær.
I julens milde, lysende rom,
er du mitt hjerte, min trygge hjem.

Julemagi i hjertets sang,
din stemme gir meg eventyr lang.
Gjennom snø og stille fred,
er vårt bånd den sterkeste led.

I peiskosens varme skinn,
blir du min glede, min solskin.
Hver stjerne viser vei til deg,
min kjærlighet blir aldri treig.

Vinterdrøm om varme hender,
din nærhet min kulde brenner.
I julefredens stille ro,
er du min trygghet, jeg tror.

Snøfnugglengsel i nattens ro,
jeg tenker på deg, min kjære bro.
Under granens grønne krans,
finner du min kjærlighets dans.

Evigvarm som stjerneglød,
du er min jul i alt jeg er.
I dine armer finner jeg ro,
vinterens magi lever i tro.

Stille natt i snøkledd land,
hjerter finner ro i hånd.
Mørket gløder mildt av fred,
julefred i hvert etsted.

Et hvitt slør av snøens drakt,
demper skritt og rommets takt.

Fredsflak daler uten lyd,
hviler rolig i julen byd.

Sinnet finner stille håp,
når verden senker sitt frosne slør.

I taus tid mellom dag og drøm,
finner vi ro i peisens glød.
Hvert et sekund som smelter bort,
gir oss julehjertets ord.

Måneskinn på snøens speil,
væter sjelen mild og heil.

Snefall teppelegger jord,
hvert et fnugg et stille ord.
I vinterens rolige favn,
finner hjertet sin varme havn.

Stillhetens sang i rommets ro,
lar julefreden blomstre tro.

Drømmetre i vinternatt,
hvisker ro til alt som grått.
Grenene løfter mildt vår tro,
om fredens evige ro.

Vinterro i dugg og drøm,
lar sjelen hvile uten strøm.

Hjertefred som stille renner,
over kulde, mørke (!) venner.