Austvågøy Dikt

Austvågøy reiser seg stolt
der fjell møter havets speil.
Tindene vokter øyas ro,
mens bølgene synger med seil.

Vinden hvisker gamle sanger,
om midnattsol og stormers makt.
Her bor jeg, under nordlys,
hvor naturen har sin prakt.

Austvågøy blå,
fjell i sky,
havet roper,
jeg er ny.

Nordlys på fjelltop,
Austvågøy i stillhet står,
havet hvisker lavt.

Bølgene slår mot skjær og stein,
Austvågøy drømmer i midnattssol.
Fiskelukt og tåkens slør,
her finner hjertet alltid ro.

Grønne enger, blått hav, hvite fjell,
Austvågøy maler sitt eget eventyr.
Her er livet vilt og vakkert,
her vokser drømmer i nordavindens styr.

Solen stiger bak fjellene,
Austvågøy våkner blå.
Fuglesang i luften,
natten slipper nå.

Vinden hyler over landet,
fjorden hvit av skum.
Austvågøy står urokkelig,
i stormens ville drøm.

Gresset grønt på Austvågøy,
sommerbris og sol.
Barbeint langs med fjæra,
lykkelig og tol.

Austvågøys åser vokter stillhet,
Uendelig vidde, evig skjønnhet.
Solskinn over fjell og fjord,
Tindene speiler evig ord.
Vinden leker, fugler flyr,
Ånd av nord, drømmer gryr.
Gresset bølger, havet ler,
Øya synger – hjemmet her.
Ydmyk glede, hjerter nær.

Midnattssol over Austvågøy,
lyset gir aldri fred.
Sommernetter i evig glød,
farger himmelen rød og bred.

Fjæra glitrer tidlig dag,
Austvågøy smiler mot hav.
Barnas fotspor, måkeskrik,
minner veves, sterke lik.

Snøen legger seg mykt,
Austvågøy sover hvitt.
Bare stjerner våker,
i mørket – drømmer fritt.

Austvågøy puster dypt,
fjellene løfter vårt sinn.
Hver bølge og vindens pust
gir hjertet styrke inn.

Høsten maler Austvågøy
i gull og brennende rødt.
Løvet danser i vinden,
naturen har aldri dødt.

Fjellkammen skaper skygger,
solstråler bryter frem.
Austvågøy, vakre kontraster,
alltid mitt hjem.

Jeg lengter til Austvågøy,
der vinden alltid ler.
Bølgene visker hemmeligheter,
og ingen sorg er mer.

Små føtter løper på stien,
Austvågøy synger i sol.
Barndommens glede og latter,
her vokser minner i mål.

Austvågøy, tusen farger,
elver, fjell og skog.
Eventyret venter bak svingen,
og alle veier er log.

Sola synker bak fjell,
Austvågøy hviler i ro.
Stillheten omslutter alt,
natten gir sjelefreds bo.

Austvågøy står for alltid,
fjell og fjord i evig tid.
Her finner sjelen hvile,
her har hjertet sitt liv.