Sørlandets Dikter

Bølgene ruller mot svaberg grå,
salt i luften, måker på rad.
Sørlandets stemme, rolig og rå,
en evig sang fra hav til stad.

Hvite trehus i solskinn står,
glitrende vindu, blomster på knagg.
Sørlandets sommer, min barndoms vår,
minner i hver eneste flagg.

I lune viker hvor vinden stilner,
ligger hemmeligheter gjemt i siv.
Sørlandet hvisker, historien minner,
om sjøfolk, om kjærlighet, om liv.

En sommerbris gjennom gater små,
is på brygga, latter i kor.
Sørlandet ler, du kjenner det nå,
friheten bor i hvert lille ord.

Kystens klippe mot storm og regn,
står støtt som et gammelt svar.
Sørlandet vokter, vår beste venn,
gir ly når verden er hard.

Små krabber løper i fjærestein,
skjell som glitrer i solens glans.
Sørlandet hvisker på barnespråk,
og eventyret får en ny sans.

Sommerregn trommer på ruten,
duften av sjø og mark.
Sørlandet gråter med skuten,
men lyset vender alltid tilbake i bark.

Hvitmalte drømmer i kveldssolens glød,
blomster i vinduet, duft av syrin.
Sørlandet hviler, alt er så bløtt,
en evig sommer i hjertets min.

Skumringen senker sin ro over land,
båter glir stille i havn.
Sørlandet visker, det holder din hand,
i lyset fra fyrlykters navn.

Vi løper barføtt på svaberg og sand,
plukker steiner, bygger slott.
Sørlandets barn med salt på sin hand,
i lek mellom himmel og blått.

Kulde griper fjord og brygge,
båtene sover i frostens favn.
Sørlandet venter, vi vet det trygge,
at solen snart vekker hver havn.

Sjøsprøyt i håret, sol på kinn,
båtlivets glede, latter i vind.
Sørlandet synger, roper deg inn,
til frihetens glede, eventyrets sinn.

Roen ligger som et teppe
over land og over by.
Sørlandet gir oss steppet
til drømmer store og ny.

Markblomst i grøftekant
lyser forbi på vei mot hav.
Sørlandet smiler, så stolt og sant,
i sol og i regn, i glede og savn.

Båtferie blant øyer små,
fisk til middag, latter i munn.
Sørlandets perler, du ser dem nå,
eventyret varer en evig stund.

Høstvinden blåser over fjord og eng,
løv danser vilt i luften.
Sørlandet skifter med årstidslenk,
og roen vender hjem i skumringen.

Morgentåke over stille vann,
alt svøpt i et lysegrått slør.
Sørlandet våkner, gir oss en sann
start i dagen, i håpets dør.

Skjærgårdslys på kveldsblå sjø,
skyene danser over vann.
Sørlandet maler et indre lø,
av farger, ro og sann.

Garnet dras i solnedgang,
sjøen speiler himmelens gull.
Sørlandets fisker, gammel og lang,
forteller historier, stille og full.

Sørlandsnatt – alt er stille nå,
kun lyden av bølger mot strand.
Drømmen om sommer, det evige blå,
hviler trygt i Sørlandets land.