Til Ungdommen Dikt

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid,
under en blodig storm –
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med,
hva er mitt våpen?

Håp spirer, selv i mørke,
ungdom bærer lyset,
mot fremtiden de tørke
frykt, og kjemper for lyset.

I ungdommens øyne
bor en ild –
ikke skapt av krig,
men av kjærlighet.

Hver tanke, et frø,
hver drøm, et hav,
sammen bærer vi
fremtidens krav.

Ungdom vandrer, sterk og fri,
bærer håp i hjertet sitt.
Faller aldri helt til ro,
søker fred i alt de tror.

Vi stiller spørsmål,
vi søker svar,
i mørket lyser
ungdommens klar.

Med styrke og mot,
de former sin vei,
gir aldri opp,
står stødig i lei.

Stolte står vi, unge og nye,
med drømmer om fred og frihet.
Vi bærer håpet gjennom by og bygd,
og lar vårt hjerte være ledet.

Fjell og fjord, himmel blå,
ungdommen løper hvor grantrærne stå.
Fri som vinden, sterk som vår jord,
de skaper fremtid med hvert et ord.

Vi ser mot morgendagen,
med håp i våre sinn.
Ungdommen bærer fakkelen
og lar lyset stige inn.

Ingen storm kan slukke drømmen
som vokser i vårt bryst,
for fremtiden er ungdommens
og alltid fylt av lyst.

Ungdom, løft din røst og tal,
for rettferd, fred og frihet.
La ingen tie ned din sjel,
la hjertet vise vilje.

Et frø i jorden spirer,
ungdommens håp og vilje.
I regn og sol seg gror,
til fremtidens store lilje.

Håpet er lyset som aldri dør,
selv når natten er tung og mørk.
Ungdom, bær det i ditt bryst,
for i deg spirer fremtidens lyst.

Et frø av håp
vokser i deg.
Ungdom, du er
vår nye vei.

Se, solen stiger over jord,
håp i hvert eneste ord.
Ungdom løfter blikket frem,
morgengry gir håp igjen.

Ungdom ser mot nye tider,
med håpet som sitt skjold.
I deres drømmer vokser styrke,
i deres hjerter spirer tro.

Håpet spirer i vår jord,
i bjørk og blomstereng.
Ungdom bærer frem en vår,
en fremtid grønn og streng.

Håpet banker, hjertet slår,
ungdomsdrømmer lever.
Ingen storm kan ta det bort,
så lenge håpet strever.

I stillhet vokser håpet frem,
ungdoms sinn er sterkt og varmt.
Ingen kan ta drømmen bort,
når hjertet vil og armen er arm.

Håpet er en drøm vi bærer,
ungdom ser mot stjernene.
Med hjertet åpent, trofast, nært,
kan fremtid gro i vennene.

Gjennom storm og regn vi går,
ungdoms håp som aldri slår.
Når verden skjelver, står vi fast,
og lar vår tro bli jordens last.

For håpet lever, sterkt og stolt,
i unge sinn og gamle folk.
Den lyser for oss, dag og natt,
og gir oss styrke, håp og skatt.

Som en fugl i fri flukt,
er håpet ungdommens sang.
Den stiger til himmelen høyt,
og varer livet lang.