Barndom Dikt
Barndom i vers – minner som omfavner sjelens første drømmer
Dikt Om Barndom
I solskinnsdager og lekens rike,
fant vi eventyr i hver en krok.
Smil og latter, drømmer så fike,
barndommens spor i hjertet ble bok.
Der fortellinger danser, fri og sann,
var hvert skritt en ny oppdagelse.
Under skyggen av gamle trær,
løp vi fritt med hjerter små.
Barndommens drømmer var nær,
som hviskende vind der vi lå.
Hver dag var fylt av magi,
en verden lys og fri.
Nattetidens stjerner lyste klart,
over en verden ung og ny.
Hver eventyrdrøm, en skatt bevar’t,
i barndommens stille symfoni.
I drømmene fant vi et eventyr,
under månens glitrende slør.
Små hender som malte verden i farger,
mens latter fylte hver en dag.
Drømmer vokste, sterke som magneter,
og fant sin vei gjennom lek og lag.
I øynene skinte uskyldens ild,
en evig glede i hvert et smil.
Barndommens hage med hemmelige stier,
der tanker var fri som vinden.
Under gamle eikers hviskende lir,
fant vi skjulte skatter, borte fra rinden.
En reise mot det ukjente, lys og mild,
der hver drøm et frø av håp tilbild.
En stille melodi fra gamle dager,
synger om spøkelsesaktige tanker.
Små øyeblikk, lette som fager,
vever minner, som tiden vanker.
Med myke toner fra minnets kiste,
lever vi barndommens eventyr i en stille liste.
I minner som strømmer som bekker,
leker vi under evig himmel.
Små hemmeligheter, som stille snekker,
fargene av drøm – en evig glim.
Der barndommens blomster sto i flor,
og hver duft en sang om glede.
Små føtter danset i en evig kor,
med håp og drøm i hver en seede.
Med øm, nostalgisk susing av tid,
lever minner, stille og vid.
En varm dag med sol i sinn,
leken var vårt felles språk.
Hverdager fløy med lyst og spinn,
under barndommens milde bøk.
Små øyeblikk som varer evig,
minner vevet av kjærlighet.
Barndommens timer flyter som sand i timeglass,
fylt med kjærlighet, latter og tårer.
En epoke av undring, et minne som består,
der barndommens eventyr aldri dør.
I de stille kvelder under stjernelys,
lever vi drømmer, i evig paradis.
Yahya Hassan Barndom Dikt
Jeg vokste opp i en verden av knuste drømmer,
der foreldrenes løgner var festen hver dag.
Barndommens gate var murt i sinne og svik,
et stille skrik bak murene av fortrengning.
Vi danset på splinter av en nedtråkket frihet,
hver regndråpe bæret et ekko av tapt håp.
En bit av min sjel ble skåret ut av systemets knær,
der tilgivelse var en fremmed tanke, kun knuste løfter rådte.
I de mørke sommernettene, under brennende neonlys,
var min barndom et opprør, et ekko av ufortalte sår.
I etterklangen av hver etterskjelvende tåre
hørtes sannhetens røst, skarp og utemmet.
Dikt Om Barndom Og Oppvekst
I barndommens hage, under solens varme smil,
var hver dag et eventyr, fritt og vilt.
Leken og latter var vår daglige bror,
en tid av undring som aldri blir glemt.
Små føtter tok sine første steg,
drømmer vokste med hvert lite skritt.
Gjennom lek og latter, tapt og funnet,
barndommens minner er evige.
Hver solnedgang hvisker historier,
om en tid da alt var mulig.
Mellom solskinn og myke skygger,
vokste vi med håp og frykt.
Hver dag lærte vi om livets farger,
en palett av lys og mørke øyeblikk.
Gjennom regnfulle dager og stjerneklare netter,
hjalp barndommens stemme oss å forstå
at vekstens vei er full av både sorg og glede,
og hvert ord var en form for frihet.
Fra små sprang i gresset, til lange stier i regnet,
viste barndommen oss livets labyrint.
Hver berøring og latter var en murstein,
bygget bro mot en ukjent, voksende verden.
Vi lærte av feil med mot og tålmod,
og reiste oss sterkere for hver utfordring.
Under stjerner og nattens blå slør,
hvisket drømmer om en ljusere morgendag.
Barndommens løfter skinte som små stjerner,
og guidet oss gjennom mørke øyeblikk.
Hver morgen i skolegården, med latter og rop,
var en symfoni av nyvunnet vennskap.
Lekens rytme fylte vårt unge hjerte,
der kunnskap og drømmer fant sin felles melodi.
I trygge hender fant vi ro og varme,
en omfavnelse som voktet våre drømmer.
Gjennom øyeblikk av øm kjærlighet,
vokste vi og fant vår egen styrke.
Hver dag er en brostein i livets lange vei,
bygget på minner, nederlag og triumfer.
Barndommens spor leder oss hjem
til en tid da alt var enkelt og rent.
